Spinal stenose symptomer, årsaker og behandling

spinal stenose er en tilstand der ryggmargen og nerverøttene får for trang plass i ryggraden. Når kanalene som nervene går gjennom blir smalere, øker trykket på nervevevet. Dette kan gi smerter, nummenhet, kraftsvikt og redusert funksjon i armer eller ben. Tilstanden ses oftest hos middelaldrende og eldre, men kan også oppstå tidligere i livet ved slitasje eller medfødte trange forhold.

I mange tilfeller utvikler plagene seg gradvis over flere år. Mange legger først merke til at de ikke klarer å gå like langt som før, eller at hendene kjennes klønete og numne. Denne langsomme endringen gjør at en del mennesker venner seg til plagene, i stedet for å få en skikkelig utredning og målrettet behandling.

Hva er spinal stenose og hvorfor oppstår det?

Spinal stenose betyr rett og slett forsnevring i ryggkanalen. I ryggraden ligger ryggmargen og nerverøttene godt beskyttet av knokler, ledd og bånd. Med alderen skjer flere forandringer som til sammen kan gjøre plassforholdene dårligere.

Både leddene mellom ryggvirvlene og mellomvirvelskivene gjennomgår slitasje. Skivene blir lavere og tørrere. Kroppen reagerer med å danne små benpåleiringer for å stabilisere ryggen. Samtidig kan bånd som ligger bak ryggmargen, spesielt ligamentum flavum, bli tykkere. Når slike strukturer tar mer plass i ryggkanalen, kan nerverøttene havne i klem.

Når trangheten sitter i nakken, kalles tilstanden cervikal spinal stenose. Her kan trykket påvirke både selve ryggmargen og nervene som går ut til armer og hender. Ved tranghet i korsryggen handler det ofte om nerverøtter som går til beina. Denne formen er den vanligste og gir typiske gangproblemer.

En sjelden gang skyldes spinal stenose medfødte trange forhold i ryggkanalen. Da kan symptomene komme tidligere i livet, ofte forverret av normal slitasje med årene. I andre tilfeller forverres en allerede trang kanal av skivebukning, prolaps, artrose i fasettleddene eller tidligere skader i ryggen.

Symptomer du bør ta på alvor

Symptomene varierer avhengig av hvor i ryggen trangheten sitter, og hvor alvorlig den er. Mange opplever en kombinasjon av smerter, nummenhet og kraftsvekkelse. En fellesnevner er at plagene ofte øker ved belastning, og lindres når ryggen bøyes lett fremover.

Ved cervikal stenose i nakken ser man ofte:

– Nummenhet, stikking eller brennende følelse i hender og fingre
– Klønete finmotorikk, for eksempel problemer med å kneppe knapper eller skrive
– Redusert håndstyrke
– Følelse av ustøhet eller usikkerhet ved gange
– I alvorlige tilfeller svekkede reflekser, stivhet og problemer med å kontrollere bevegelser

Når trangheten sitter i korsryggen, dominerer gjerne:

– Smerter, tyngdefølelse eller kramper i bena ved gange eller ståing
– Gradvis innsettende kraftsvekkelse i lår eller legger
– Nummenhet eller prikking i ben og føtter
– Behov for hyppige pauser når en går, ofte lindring ved å bøye seg fremover eller sette seg

Mange beskriver at de kan sykle langt uten store problemer, men bare gå noen få meter før smertene kommer. Dette mønsteret kalles ofte nevrogen claudicatio (gangutløste smerter fra nerver), og er typisk ved spinal stenos i korsryggen.

En enkel huskeregel er: Blir gangdistansen din stadig kortere, og lindres plagene når du bøyer ryggen litt fremover eller setter deg, bør du utredes for spinal stenose. Plager som utvikler seg raskt, uttalt kraftsvekkelse eller problemer med blære- og tarmkontroll krever rask vurdering hos lege eller akuttmottak.

Utredning og behandlingsmuligheter

Når spinal stenose mistenkes, starter utredningen med en grundig sykehistorie og klinisk undersøkelse. Legen vurderer gangfunksjon, følelse, reflekser og muskelstyrke i armer eller ben. Neste steg er som regel MR av nakke eller korsrygg, som gir et detaljert bilde av ryggkanalen, mellomvirvelskiver, ledd og nerver. I enkelte tilfeller brukes CT for å vurdere benstrukturer enda mer nøyaktig.

Behandlingen avhenger av grad av symptomer, hvor lenge de har vart og hvor mye de påvirker hverdagen. Mange ønsker å vite om det finnes gode alternativer til operasjon. Ved milde til moderate plager prøves ofte:

– Tilpasset aktivitet med korte, hyppige turer
– Fysioterapi med fokus på styrke, stabilitet og gangfunksjon
– Smertebehandling med medisiner etter avtale med lege
– Avlastende stillinger i hverdagen, for eksempel lett fremoverbøyd ved gange

Når gangdistansen blir så kort at den begrenser daglig aktivitet, eller når kraftsvekkelse utvikler seg, kommer kirurgisk behandling på banen. Målet med operasjonen er å gi nervene bedre plass ved å fjerne benpåleiringer, fortykkede bånd og annet vev som presser på. Inngrepet utføres som regel gjennom et lite snitt i ryggen, ofte med bruk av mikroskop for presis og skånsom tilgang.

Fordelen med moderne teknikker er at musklene rundt ryggraden i stor grad skånes. Det gir mindre svekkelse av ryggens stabilitet og raskere mobilisering. Mange pasienter kommer seg opp samme dag, og merker ofte bedring i gangfunksjon relativt tidlig. Samtidig må en være klar over at nervene kan bruke tid på å hente seg inn etter langvarig trykk, og at restsmerter eller nummenhet kan vedvare en periode.

Som ved alle operasjoner finnes det risiko for komplikasjoner, som blødning, infeksjon, nerveskade eller lekkasje av spinalvæske. Disse hendelsene er sjeldne, men alvorlige nok til at grundig informasjon, forberedelse og oppfølging er viktig. God dialog med kirurg om forventet effekt, risiko og opptrening i etterkant er avgjørende for et godt resultat.

For mange pasienter er spinal stenose en tilstand som i stor grad avgjør hvor aktiv hverdagen kan være. Tidlig og riktig diagnostikk gir bedre muligheter til å finne en behandling som passer den enkelte. Når konservative tiltak ikke lenger er nok, kan en velutført operasjon gi tydelig bedring i funksjon og livskvalitet.

For personer som ønsker vurdering hos erfarne nevrokirurger med stor kompetanse på ryggkirurgi, kan Sandvika Oslofjordklinikken være et aktuelt alternativ. Informasjon om tilbud, ventetider og praktiske forhold finnes på oslofjordklinikken.