Rehabilitering hus hva lønner seg å gjøre, og når?

Rehabilitering av bolig handler om mer enn å få ting til å se pene ut. Mange eldre hus har sjel, solide materialer og gode planløsninger, men bærer preg av tid, slitasje og løsninger som ikke lenger fungerer. Når man går i gang med rehabilitering hus, gjelder det å ta vare på kvalitetene samtidig som boligen tilpasses dagens krav til komfort, sikkerhet og energieffektivitet.

Målet er å forlenge levetiden til bygget, redusere kostnader på sikt og skape et bedre sted å bo uten å ødelegge det som gjør huset unikt.

Hva innebærer rehabilitering av hus i praksis?

Rehabilitering av et hus kan spenne fra enkle grep til omfattende prosjekter som berører nesten hele bygget. Ofte handler arbeidet om en kombinasjon av flere tiltak:

– utbedring av bærende konstruksjoner
– utskifting eller rehabilitering av tak, kledning og vinduer
– oppgradering av tekniske anlegg som elektrisk, ventilasjon og rør
– forbedring av isolasjon og tetthet
– fornyelse av overflater som gulv, vegger og himling

En typisk prosess starter med en grundig befaring. Da vurderes tilstanden på huset: hvor i konstruksjonen finnes svake punkter, hva er slitt, og hva kan bevares? Ut fra denne gjennomgangen blir det mulig å skille mellom tiltak som er nødvendige, og tiltak som først og fremst er ønskelige.

En nøkkel i vellykket rehabilitering er å se bygget som en helhet. Bytter man for eksempel vinduer uten å tenke på isolasjon, ventilasjon og fuktsikring, kan resultatet bli dårligere inneklima enn før. Når man planlegger samlet, får man løsninger som fungerer godt sammen både teknisk og økonomisk.

Bevaring av karakter, bedre komfort og lavere energibruk

Eldre hus har ofte detaljer og materialer som kan være krevende å erstatte. Listverk, panel, sprossevinduer eller spesielle konstruksjoner gir huset særpreg. Mange ønsker å ta vare på dette, selv om bygget må oppgraderes kraftig.

Ved rehabilitering gjelder det derfor å kombinere bevaring og fornyelse:

– Skadede deler av kledning eller konstruksjon kan erstattes med nye elementer som tilpasses original utførelse.
– Vinduer kan rehabiliteres der det lar seg gjøre, eller skiftes til nye med uttrykk som ligner de gamle.
– Innvendige flater kan oppgraderes uten å fjerne all historisk karakter.

Samtidig er det et tydelig behov i mange eldre boliger for bedre bokomfort og redusert energibruk. Typiske problemer er trekk, kalde gulv, store temperatursvingninger og høye fyringskostnader. Da blir tiltak som etterisolering, tettearbeid, vindusutskifting og forbedret ventilasjon sentrale.

Etterisolering av vegger, tak eller gulv kan gi:

– jevnere temperatur gjennom året
– mindre trekk og kaldstråling
– lavere energiforbruk og kostnader
– et mer stabilt og behagelig inneklima

For å unngå fukt og skader må isolasjon, lufting og dampsperre planlegges nøye. Feil utført etterisolering kan føre til kondens og råte. Derfor lønner det seg å bruke fagfolk som kjenner eldre konstruksjoner og vet hvor grensene går.

Når bør man vurdere større rehabilitering og hvem bør involveres?

Mange utsetter rehabilitering til problemene blir synlige: lekkasjer, råteskader, trekk eller mugg. Ofte vil det være rimeligere å handle tidligere. Tegn på at en bolig bør vurderes for større tiltak kan være:

– svært høye strøm- eller fyringsutgifter
– fuktmerker i tak eller yttervegger
– vinduer som er vanskelige å åpne, råtne karmer eller punkterte glass
– flassende maling og sprukken kledning
– dårlig luft, mugglukt eller mye kondens på vinduer

Når flere slike forhold dukker opp samtidig, er det fornuftig å tenke helhetlig rehabilitering i stedet for mange små reparasjoner. Ved større prosjekter vil man ofte trenge både tømrer, elektriker, rørlegger og kanskje ventilasjonsfirma. Mange velger da å samle arbeidet hos én aktør som kan ta ansvar for fremdrift, koordinering og kvalitet.

En strukturert tilnærming kan se slik ut:

1. Befaring og tilstandsvurdering
2. Prioritering av tiltak hva haster mest?
3. Grovt kostnadsoverslag og avklaring av budsjett
4. Prosjektering av løsninger og innhenting av nødvendige søknader
5. Utførelse, kontroll og gjennomgang etter ferdigstillelse

For huseieren gir dette bedre oversikt, færre overraskelser og en bolig som fungerer godt i mange år fremover.

Mot slutten av en rehabiliteringsprosess opplever mange at huset føles både nytt og kjent på samme tid. Planløsning, lys og komfort er moderne, mens uttrykket og stemningen fra det opprinnelige bygget er bevart. Nettopp denne kombinasjonen gjør rehabilitering hus til et bærekraftig og verdiskapende valg, både økonomisk og miljømessig.

For deg som vurderer å gå i gang med et slikt prosjekt, kan det være lurt å ta en prat med en erfaren byggmester tidlig i prosessen. En aktør som Byggmester Godøy på byggmester.no har kompetanse på restaurering, etterisolering, utskiftning av vinduer og kledning, og kan bidra til at rehabiliteringen gjennomføres trygt og gjennomtenkt fra første befaring til siste finish.